Det var tredje dagen av jakten at jeg fikk dyret. Jeg hadde brukt mørket og tåken om morgenen til å komme usett til toppen. Der jeg hadde sett dyrene den første dagen, men hvor de forsvant sporløst.

De 8 kilometerne opp på fjellet med 30 kg oppakning var ikke verst i seg selv, men de to siste dagenes totalt 42 km i beina kunne merkes. Den vanlige «hva gjør jeg egentlig her»-tanken dukket opp.

Hvorfor utsette seg selv for tretthet, utmattelse, tid borte fra familien, risikoen for å komme tomhendt hjem – alt for kjøtt og kanskje et trofé?

Jeg har ikke svaret – men hvis du leser dette, er det en god sjanse for at du vet hva jeg snakker om.

Tåken letter alltid før eller siden. Smerten og trettheten forsvinner – men minnene og et mulig trofé varer evig. Derfor fortsatte jeg oppover.

Rundt klokken ti lettet tåken endelig. Jeg hadde tatt på meg alle klærne mens jeg ventet. Kulden er en fiende. Langt undertøy, fleece, boblejakke og de vann- og vindtette klærne. Luen var trukket ned over kapsen og hetten fra jakken som kronen på verket. Jeg hadde brukt de siste to timene på å lage kaffe og raskt skanne fjellsidene, som ble synlige i en kort stund bare for å bli begravd i tett tåke igjen.

Da tåken forsvant, var det som om den aldri hadde vært der. Alt var klart og igjen så vakkert som bare en norsk fjellside i slutten av august kan være. Kun den sterke vinden minnet om at det fortsatt var naturen som fullt ut bestemte hvem som kom og gikk i fjellet.

Jeg tok av meg alle de varme klærne. Nå var det på tide å gå, og her er det viktig å ikke bli våt av svette. Yttertøyet beskytter mot vinden, og varmen fra kroppen fordamper via ventilasjonsåpningene under armene og langs beina.

Noen hundre meter mot toppen og så enda en dal med flott utsikt. Det karrige landskapet med store steiner, lav, blåbær og små busker, som nesten griper etter slitne ankler og prøver å dytte deg ut i nærmeste elv.

Trærne ligger 1000 høydemeter lenger ned og er små, utydelige grønne pinner som omkranser de mange innsjøene. Her MÅ det være reinsdyr.

Dagen før hadde jeg funnet gruppen igjen – men denne gangen helt nede ved innsjøene. Jeg hadde 4 km ned dit, og med tre timer til solnedgang er det ikke en jakt du begynner.

Hvis – og jeg mener bare hvis – du er heldig nok til å komme innenfor skuddhold, tar det 2 timer på en god dag å knekke, flå, partere og fullstendig utbeine et reinsdyr. Deretter skal det bæres ned. Fra akkurat dette stedet hadde det betydd først 6 km oppover. Deretter 10 km nedover. To ganger. For de fleste av oss er det ikke mulig å bære oppakning, telt, rifle, kikkert, mat OG 50 kg kjøtt pluss geviret til et voksent reinsdyr. Du må gå to ganger.

Vinden var perfekt. Fra toppen delte fjellryggen seg i to. Jeg valgte retningen der dyrene hadde vært dagen før.

Der var de!

Etter 500 meter ser jeg en gruppe beitende dyr 600 meter lenger nede.

Det var dem – den samme gruppen jeg hadde sett de to siste dagene – men nå var de innen rekkevidde.

Som med andre store hjortedyr samles hannene ofte i ungkarsgrupper før brunsten, og slår deretter de mektige gevirene mot hverandre som dødsfiender når kampen om retten til å pare seg oppstår i september.

Jeg tar riflen ut av ryggsekken og lader og sikrer. På med ryggsekken igjen og deretter i skjul i en stor omvei for å forbli usett av dyrene. De er helt rolige og helt uvitende om min tilstedeværelse. Likevel er pulsen høy og munnen tørr. Ikke på grunn av den fysiske anstrengelsen, men fordi noe jeg elsker og streber etter er nær ved å lykkes.

Jeg søker nedover fjellsiden, og i god vind klatrer jeg opp klippen som ligger rett overfor der jeg så dyrene sist. Jeg legger fra meg ryggsekken og markerer stedet på GPS-en. Altfor mange har gått rundt i timevis på jakt etter en ryggsekk de «lett kunne finne igjen». Med den trofaste Sauer 202 i kaliber .308W i den ene hånden og kameraene mine i den andre, kryper jeg mot kanten og ser over.

Dyrene har trukket litt lenger unna og jeg må eksponere meg for å komme nærmere. I den sterke vinden er et skudd over 100 meter ikke forsvarlig. Jeg kryper baklengs bak en klippe og kommer usett 30 meter lenger frem. Et årvåkent reinsdyr får øye på meg, og det er spørsmål om sekunder før han melder bekymringen sin til de andre – og så er de borte. Igjen.

På 90 meter legger jeg meg til rette på kanten. Dyrene er rastløse nå. Når de føler fare, klumper de seg sammen, noe som gjør et forsvarlig skudd umulig.

To av dyrene til venstre i gruppen er fantastiske bukker. Når den ene er fri fra omgivelsene, høres det lyddempede skuddet i fjellet.

Bukken er tydelig truffet og begynner å løpe. Den løper bare noen få meter når mitt andre skudd faller. Det er ingen viltsporhund her, og du vil unngå at dyret løper ned i en annen dal hvor du må slepe enda lenger.

Med en tredje patron i kammeret løper jeg raskt mot dyret, som har forsvunnet bak en klippe. Det vakre dyret ligger fredelig og ubevegelig, 30 meter fra første skudd. Utåndet, overgitt og majestetisk.

Følelsen er overveldende. Fra tanker om fiasko til ekstase over en fullført oppgave. Følelsen av å ha tatt et liv går hånd i hånd med respekt for det samme dyret. Et dyr som har gitt meg så mye følelser og fysisk anstrengelse, kjøtt for hele vinteren og et vakkert gevir som alltid vil bringe meg tilbake til fjellet den forblåste dagen i august.

Klokken er bare 13:30. Solen går ned kl. 20:40, så det er god tid til å ordne dyret. Eller?

Når man er flere om oppgaven eller står i slaktehuset, blir prosessen noe enklere. For å spare vekt har jeg aldri med en stor kniv, men en lett skalpellignende kniv hvor jeg kan bytte blader.

Med dyret på siden åpnes halsen på vanlig måte, og luft- og spiserør deles over skjoldbruskkjertelen.

Buken åpnes og mellomgulvet åpnes slik at hjerte, lunger og luft- og spiserør kan trekkes ut. Jeg åpner bekkenet på dyret slik at endetarmen kan trekkes ut sammen med andre indre organer.

Jeg flår dyret mens det ligger på siden, skjærer av steik, deretter bog. Den store fileten og kjøttet på den massive nakken og rundt bekkenet tas av. Kjøttet foran og mellom ribbeina – og selvfølgelig sadelen. Så blir dyret snudd og det hele gjentas på den andre siden.

Steik og bog utbeines. Det er viktig å ha så lite vekt som mulig. Kjøttet legges i bomullssekker og ned i en stor plastpose. Hodet med det praktfulle geviret renses for skinn og kjøtt, og de obligatoriske prøvene fra hjerne og lymfeknute blir tatt og merket.

Så er jeg klar – for den første turen. De 1200 meterne oppover går med et stort smil om munnen. Fra tid til annen må jeg snu meg og se på kadaveret, der ravnene allerede tar sin rolle i naturens kretsløp på alvor. Det er virkelig sant – jeg fikk reinsdyret mitt. Fra toppen går det 8 km nedover til bilen. Ryggsekken tømmes for alt overflødig, og så bærer det oppover igjen. Ryggsekken fylles med 30 kg kjøtt og til slutt festes geviret.

Jeg kommer ned, for andre gang, til den parkerte bilen på en fjellvei like før solnedgang. Jeg slår opp teltet og sluker en utrolig velsmakende frysetørket pasta carbonara med en iskald øl, før jeg utmattet faller i dyp søvn med søte drømmer om reinsdyr og norske fjell.

Utstyr og gode råd

Jeg har nylig kommet tilbake fra min fjerde reinsdyrjakt i Norge med mitt hittil største reinsdyr. Et fantastisk dyr, men også, som alltid, en svært hard jakt – fysisk og følelsesmessig. En jakt i fantastisk vakre omgivelser – men også veldig tøffe og noen ganger farlige omgivelser. Reinsdyrjakt – er jakt i sin helt rene form.

Avhengig av hvor du jakter, kan du velge å gå opp på fjellet fra en parkeringsplass hver dag – eller som jeg gjør, pakke ryggsekken med alt du trenger for en uke og så dra av gårde. Nedenfor har jeg delt inn tingene du trenger i tre grupper: Klær – utstyr – forventninger

Klær

Klær er en avgjørende faktor på disse jaktene.

Jaktene mine har foregått mellom 900–1200 meter i slutten av august – slutten av september. Det vil si at du kan ha 25 grader når du går opp med 40 kg på ryggen og minusgrader om natten i teltet. Så hvordan være forberedt på alt – uten å slepe rundt på alt?

Yttertøy

Vind- og vanntette klær med pustende membran er en hjørnestein. Se på glidelåsene – det skal ikke være den billige typen som går ut av sporet, og selve glidelåsen skal også være dekket av vind- og vanntett materiale. Det må være hette på jakken til når det blåser skikkelig – og tro meg – det gjør det noen ganger. Samtidig må det være glidelåser slik at du kan åpne ventilasjonen under armene og på beina når du sleper ned ytterligere 30 kg kjøtt pluss et trofé. Folk er forskjellige, men jeg kjenner ingen som ville tatt med en fôret jakke. Lag-på-lag er løsningen for å kunne tilpasse temperaturen perfekt.

Langt undertøy

Ja – definitivt et must. Det lange undertøyet er et velkomment ekstra lag som ikke veier noe. Sørg for at det er i merinoull, eventuelt blandet med et elastisk materiale. Det har massevis av fordeler: Det isolerer fantastisk – selv om det er vått. Det tørker raskt og har en fantastisk evne til å transportere bort svettelukt.

Fukttransporterende T-skjorte

Når jeg står opp en varm sensommerdag, har jeg på meg en fukttransporterende T-skjorte. De veier nesten ingenting, og er et herlig ekstra lag å ha på seg når det andre ikke er nok. ALDRI bomull. Den tørker sakte, gjør deg kald når du svetter og stinker av skolegarderober når du har svettet i den i en time.

Regntøy

Hvis du har skikkelige vanntette klær, er det ikke nødvendig. Men et lett sett med regntøy veier nesten ingenting og er en fin sikkerhet – i tilfelle noe skulle skje midt på fjellet (se Nødsituasjon nedenfor)

Støvler

Igjen, folk er forskjellige. Noen kan løpe maraton i gummistøvler. Jeg vil imidlertid anbefale et par tursko. Man går IKKE inn nye støvler på jakten. Membran eller rent skinn? Nok en smakssak, men sørg for at du tar med vanntette støvler. Membranstøvler holder seg ofte tørre, men tørker sakte når de er våte. Skinnstøvler tørker derimot mye raskere.

Lue og hansker

Det kan plutselig bli kaldt, så ta med en god lue – også til kalde netter. Kaps mot solen og for å skjule det skinnende hvite ansiktet ditt for reinsdyrene. Tynne hansker á la arbeidshansker har vært nok for meg. Tykkere og spesielt vanntette hansker er definitivt nødvendige for jakt senere i sesongen.

Telt, sovepose og liggeunderlag

Jeg jakter alene og bruker et 2-personers lettvektstelt på 950 gram. Det er definitivt for lite for to personer, men brukbart for én med oppakning. Et godt telt er avgjørende. Du kan risikere å tilbringe 24 timer i strekk i det ved dårlig vær. Jeg bruker en relativt lett sovepose selv i minusgrader om natten. Jeg tar på meg alle klærne for at jeg ikke skal fryse, og på den måten sparer jeg vekt. Et oppblåsbart lett liggeunderlag er tingen. Det isolerer og du ligger fantastisk på det!

Vandrestaver

Den 70 år gamle nordmannen som introduserte meg for reinsdyrjakt mente det var for gamle mennesker. Til tross for nedsatt syn på det ene øyet og en skjelvende hånd, ser han reinen før meg, og han har skutt flere enn jeg noen gang vil gjøre. Han kunne aldri drømme om å bruke vandrestaver, men det gjør jeg ... Det gir en ekstra balanse i det ujevne terrenget, og avlaster knærne på vei ned. Et par karbonstaver koster kanskje 800–1500 kroner – men er verdt pengene!

Rifle og ammunisjon

Jeg bruker min trofaste Sauer 202 med ZEISS 3–12x56 kikkert med ballistisk tårn. Jeg har skutt rein på mellom 90 og 340 meter, og det er avgjørende å kjenne sin ballistikk på disse jaktene. Jeg skyter med Sako Powerhead Blade 10,5 gram.

Mitt kaliber er .308w, men ethvert kaliber man ville valgt for større hjortedyr er selvfølgelig brukbart. Det viktigste er selvfølgelig å være kjent med våpenet sitt.

Kikkert og avstandsmåler

En kikkert av god kvalitet er selvfølgelig et must.

Reinsdyr beveger seg døgnet rundt, ikke bare tidlig og sent. I prinsippet er du derfor ikke så avhengig av lysfølsomhet – men av kvaliteten slik at den ikke dugger. 10X forstørrelse er veldig passende da det gjør det mulig å skanne et større område. Jeg har også et spottingscope som kan forstørre 60x – men jeg har aldri tatt det med da det taper i kampen mellom vekt og effekt. Det er rett og slett for tungt. Jeg har imidlertid muligheten til å sette kikkerten på kamerastativet og dermed ikke bli sliten i armene. Med en spesiell adapter kan du feste mobiltelefonen til kikkerten, og dermed både filme på lang avstand og zoome og få et inntrykk av reinens kjønn og størrelse, selv på flere kilometers avstand.

Det er vanskelig å vurdere avstander i fjellet. Det er ingen trær, og en klippe kan være stor eller liten.

En avstandsmåler er derfor uunnværlig – en god en. Den billige som kan brukes på golfbanen er ikke god i tåke, og hvis den ikke kan brukes når målet er solfylt, er den ikke til hjelp. Tidligere brukte jeg en løs avstandsmåler og kikkert – nå bruker jeg 10x42 kikkert av høy kvalitet med innebygd avstandsmåler – og det er flott!

Kart og rutefinning

Jeg har alltid minimum tre muligheter med:

1: Jeg bruker den fantastiske norske appen HVOR, som lar deg laste ned detaljerte kart med høydekurver, stier osv. Selv om du er frakoblet, kan du se posisjonen din via GPS på kartet.

2: GPS. Vanlig håndholdt Garmin GPS som viser kart og posisjon. Du kan markere leiren din, spore ruten din, hvor du legger ryggsekken og mye mer. TRO MEG – den er godt brukt. En gang gikk jeg i 20 minutter rett rundt leiren min i tåke. Den var merket på GPS, telefonen og på klokken – men jeg kunne ikke se den. Tenk om jeg ikke hadde hatt GPS ...?

3: Vanlig kart og kompass. Husker du dem? De fungerer fortsatt. I tillegg til at jeg elsker kart, er det en trygg analog løsning hvis alt annet mislykkes.

Nødsituasjoner

Akkurat som i bil, på fly og offpiste må man utstyre seg med ting man håper å aldri få bruk for.

Grovt sett kan man dele disse unødvendige tingene inn i tre kategorier – elektronikk, utstyr og førstehjelp

Elektronikk

Hvis du er utenfor dekning, uten batteri eller mister mobiltelefonen, er du prisgitt en nødsituasjon. Jeg tar derfor med en Garmin InReach mini som henger på kikkerten min. Det er det første jeg tar på meg om morgenen og det siste jeg tar av. InReach er utstyrt med en nødknapp som sender melding via satellitt til en redningstjeneste. I tillegg kan den, avhengig av modell, sende tekstmeldinger via satellitt samt gi deg værmeldingen.

Den norske redningstjenesten har også appen «113», som fungerer via satellitt. Hvis du trykker på den, får du samme resultat som med InReach – men det krever at du har batteri på telefonen ...

Utstyr

Hvis du blir skadet, må du kunne holde deg varm. La derfor ikke klærne ligge igjen i teltet når du stikker ut. Mange tyr til norske Fjellduk – et legendarisk stykke utstyr som er i perfekt fjellkamuflasje på utsiden, men folie på innsiden for å holde eieren varm. Den kan også gjøres om til alt fra telt til en gigantisk poncho. Ha alltid med ekstra mat og vann, og legg aldri ryggsekken for langt unna

Førstehjelp

Det er nok av førstehjelpssett, og mange er utmerkede. Sjekk hva som er inni og om det passer dine behov.

All blødning stopper ved kompresjon – derfor må gasbind/kompresser være inkludert. Jeg tar også med meg syutstyr for å sy egne og andres flenger, og med litt fantasi kan fjellet forvandles til en helt fin operasjonsstue.

Ta med smertestillende og selvfølgelig personlig medisin. Vanlig Paracet og Ibux er gull for ømme muskler, og legger også en demper på sterkere smerter mens du venter på å bli hentet. Det viktigste er at du gjør deg kjent med hvordan du agerer i en nødssituasjon. Hvis du har øvd på en nødsituasjon og vurdert de ulike scenariene, kan du også fungere når du står overfor en reell skade og en potensielt farlig situasjon.